Regnestykket ingen gjør.

Tre timer forsvinner stille

Du får en henvendelse. Noen vil ha en vurdering. Du kjører ut, bruker tid på å se på jobben, tar mål, kanskje et par bilder. Så setter du deg ned og lager et tilbud. Totalt: fort tre timer.

Det føles ikke som bortkastet tid. Det føles som en del av jobben.

Men regnestykket forteller noe annet.

Fire i uka. Femti i kvartalet.

Si at du gjør fire befaringer i uka som aldri blir noe. Det er tolv timer. En og en halv arbeidsdag. Hver uke.

På et kvartal er det nærmere 200 timer brukt på folk som aldri skulle kjøpe. Det er fem fulle arbeidsuker. På et år er det over 600 timer.

Det tilsvarer et helt prosjekt du aldri fikk tid til.

Kostnaden er usynlig

Grunnen til at ingen gjør dette regnestykket er at kostnaden ikke synes på kontoen. Du fakturerer ikke deg selv for tapt tid. Du tenker bare at det er en del av gamet.

Men det er ikke en naturlov. Det er et valg.

• —Du velger å kjøre ut til folk som ikke er kvalifisert
• —Du velger å bruke fagtid på avklaring kunden burde gjort selv
• —Du velger å lage tilbud til noen som bare sammenligner

Du gjør det fordi du ikke har noe filter mellom henvendelsen og befaringen.

Hva et filter faktisk betyr

Et filter er ikke en robot som sier nei til kunder. Det er en prosess som avklarer om kunden er klar før du bruker tid.

Har de bestemt seg for å gjøre jobben? Er budsjettet realistisk? Er tidspunktet avklart?

Disse tre spørsmålene alene fjerner halvparten av befaringene som aldri blir noe. Og du får tilbake den arbeidsdagen du har gitt bort gratis.